Blysyrebatterier: Disse gir fordeler som høy åpen kretsspenning, lav pris, pålitelig drift og god ytelse under høystrømsutladning; imidlertid lider de av betydelige forurensningsproblemer og en relativt lav spesifikk energi.
Nikkel-metallhydrid (Ni-MH) batterier: Disse har moden teknologi, toleranse for overlading og overutlading og god sikkerhet. På den annen side krever deres høye kjemiske reaktivitet krevende innkapslingsteknikker, og deres ladnings-utladningseffektivitet avtar ved høye temperaturer.
Lithium-ion batterier: Disse er preget av høy spesifikk energi, lav selvutladning, lang levetid, fravær av en "minneeffekt" og miljøvennlighet. Avhengig av materialene som brukes, kan de kategoriseres i typer som litiumkoboltoksid, litiummanganoksid og litiumjernfosfat, hver med sine egne distinkte fordeler og ulemper.
Andre nye materialer: For eksempel tilbyr brenselceller høy energikonverteringseffektivitet og null forurensning; de må imidlertid brukes sammen med superkondensatorer for å oppfylle spesifikke driftstemperaturkrav.
